Ny i verden

Ja jeg tenker det er mange nysgjerrige nå. Klokken 04:14 den 1 juni kom bitte-lillebror til verden, aldri har barnegråt vært vakrere og mer etterlengtet! Vi er stolte og takknemlige trebarnsforeldre. Han veide 3270 gram og var 53cm lang, helt perfekt.

Alt står bra til, vi ligger fortsatt på barsel og gleder oss til å komme hjem til en stolt storesøster og en stolt pappa.

Siste ukesoppdatering 38+0

 Dette blir nok den siste ukesoppdateringen jeg kommer med. I uke 39 er han ute :-)

Tekst fra mammanett.no:

Din graviditetsuke: 38

Fosterets alder: 36 uker

Hodet måler ni cm. i diameter. Dunet på kroppen til barnet er snart borte. Huden begynner å bli glatt og fin. Ennå kan han/hun bevege seg rundt i livmoren, men det blir stadig litt mindre plass.
Fosterbevegelsene vil derfor etter hvert forandre seg litt. Kanskje du nå kjenner det mer som glidende bevegelser.
Morkaken er 20-25 cm i diameter, 3 cm tykk og veier drygt ett halvkilo. Livmoren har nå passert brystbenet ditt. Noen opplever at fingrene hovner opp eller visner. Dette er ubehagelig og skyldes nerver som klemmes over i håndleddene. Dette er ikke farlig. Litt strekking i leddene hjelper ofte.
Blæren din er presset av livmoren og du må på do ofte.
Fosterets vekt: ca. 3200 g
Fosterets lengde: ca. 47,5 cm

♥ Termin: 14 juni 2012
♥ På vei: 38+0
♥ Kjønn: Gutt
♥ Navn:  Vi har et navn klart, som jeg tror vi har bestemt oss for. Venter med å fortelle det, i tilfelle vi ombestemmer oss når han kommer ut.
♥ Aktivitet innenfra: Ja han har vært, og er ganske aktiv. Hodet er ikke festet så han hopper fra side til side, men heldigvis med hodet ned.
♥ Utålmodig: Både ja og nei. Gleder meg veldig til å få se han, men likevel så vet jeg jo at han har det best i magen min. Men nå er han snart ute, og vi skal møtes for første gang. Det kommer til å bli fantastisk å høre barnegråten hans og møte blikket hans.
♥ Barnerom ferdig: Vi skal ikke ha barnerom enda. Han sover hos oss en god stund fremover, så det er ikke noe hast.
♥ Innkjøp til babyen: Nå er jeg rimelig sikker på at vi har det meste på plass. Har hatt noen haste-innkjøp den siste uken bare for å være sikker, hehe.
♥ Strekkmerker: Nei jeg tror ikke jeg har fått noen nye. Har jo en del fra da jeg gikk med Martine, så det er vanskelig å se om det har kommer flere.
♥ Plager: Litt bekkenløsning og halsbrann, men det er til å leve med!
♥ Matkikk: Jeg har ikke vært avhengig av noe spesielt gjennom svangerskapet, men det har vært perioder med feks grønne epler, appelsiner osv. I det siste har det vært vannmelon. Kan spise en halv vannmelon på en dag, det er jo bare fantastisk godt i denne varmen. 
♥ Om fødselen: Jeg settes i gang to uker før. Dvs nå. Jeg ble jo på en måte satt i gang på fredag, men bare med akupunktur. Sier ikke for mye, men i løpet av denne uken blir vi trebarnsforeldre!
♥ Tungt? Ja, temmelig tungt å komme seg frem nå. Alt er tungt!
♥ Aktivitet: Syns jeg har vært ganske flink egentlig, vært hos hesten hver bidige dag, møkket og styrt. Føler også jeg har vært flink med husarbeidet. Men nå er det nok, hestepasser er ordnet og huset er ferdig vasket. Nå blir det ikke noe mer før han kommer.
♥ Søvn: Har igrunnen sovet litt dårlig den siste tiden. Stor og tung, ingen stillinger er behagelige og det har vært så varmt ute at jeg har svettet som en gris om nettene.
♥ Humør: Det svinger. Tar nok litt for lett til tårene, men er stort sett glad.
♥ Neste kontroll:  Har jo vært på sykehuset hver dag, og er under fødeavdelingen nå, så det blir ikke flere kontroller hos jordmor/lege.

Oppdatering

Følte jeg måtte komme med en liten oppdatering nå. Glemmer vekk bloggen helt i dette nydelige været som er. Jeg ville bare si at jeg er fortsatt hjemme, ingen fødsel på gang riktig enda. Var på sykehuset fredag og fikk en plan på det, da fikk jeg også modningsakupunktur. Var inne igjen i går og fikk ny modningsakupunktur, og lå til CTG en liten stund. Synes det er godt og betryggende at hjertelyden er perfekt, som de sier. Det er ingen modning enda, men jeg skal ned i dag også til en ny runde med modningsakupunktur, så får håpe det hjelper litt.

Fikk modningsakupunktur med Martine 3 dager på rad før hun kom, men da var jeg to uker overtidig også. Nå er det jo 2 uker til termin, så det har jo litt å si. Fra i morgen tror jeg de vil prøve andre modningsmetoder. Det er spennende, nå er vi snart i mål. Føler jeg har gått gravid i en evighet. Noe jeg forsåvidt har også. 3 svangerskap på fire år. Jeg synes Simen er flink som holder ut med meg :-)

Været er fortsatt fantastisk. Grademåleren i bilen viste i går 31 grader. Det er ikke annet å gjøre enn å bade og spise is. Jeg renner over. Heldigvis er det godt og kjølig inne i huset, og om kveldene har vi litt gjennomtrekk så jeg faktisk får sove litt. M storkoser seg ute for tiden, bading, leking, sykling. Det er deilig med sommer!

Eksamenslesing

Hjelpes. Jeg føler jeg har tusen ting å rekke i dag. Jeg kan ikke legges inn på sykehus i morgen, jeg har ikke pakka min egen bag, eller fødebagen. Kleskurvene er fulle, så jeg må vaske alle klærne før jeg kan pakke (har jo ikke akkurat spesielt mange plagg å velge mellom i denne størrelsen), og på toppen av alt skal jeg liksom lese til eksamen? Var på skolen i dag og fikk hjelp til en del oppgaver, men jeg tror det kommer til å gå sånn tålig bra. Læreren sa at hvis jeg var heldig, og forklarte meg godt, så kunne jeg klare en femmer. Har fått fire hele året, så jeg tenker at jeg er fornøyd om jeg får tre på eksamen, men gjerne fire.

Ser det ikke gøy ut?

Jordbær, kremfløte og vaniljekesam. Nam!

Magebilde, tatt på tirsdag. 37 uker på vei.

Fra i dag

Gradestokken viste 27,5 grader hjemme i dag. Da var det ikke annet å gjøre enn å blåse opp bassenget, bade og spise is!

Når katten er borte danser musene på bordet.

Simen er på kurs enda, så jeg skjemmer M bort med å sove inne hos meg i dobbeltsengen. Det pleier hun alltid å få lov til når han ikke er hjemme. Det går faktisk overraskende greit å legge henne i sin seng igjen når han er tilbake. Ellers koser vi oss stort sett med å gjøre som vi vil, og spise masse is!

Det er allerede onsdag. Gud som jeg gruer meg til fredag. Jeg skal ha eksamen fra 09 - 14, og så skal jeg på sykehuset kl 13. Håper jeg blir litt tidligere ferdig med eksamen, slik at jeg rekker ned til ett. Hvis ikke så kommer jeg bare når jeg kommer. De kan jo ikke sende meg hjem igjen? Jeg er usikker på om jeg vil legges inn da, for jeg skal uansett ikke settes i gang i helga. Jeg håpte jeg kunne komme ned å få en ordentlig samtale, samt sjekke om jeg er noe moden og snakke om hvordan de går i gang med modning, og heller komme tilbake etter helga når jeg har en plan på det. Har lite lyst til å ligge der nede hele helga, da kan jeg like gjerne sove hjemme egentlig, og heller gå ned om dagen til kontroll, morgen og kveld som overlegen foreslo.Jeg har tenkt litt på alt han sa, og er egentlig litt roligere nå enn det jeg var før jeg snakket med han. Det hjelper nok også når Simen kommer hjem igjen, han er flink til å roe meg ned hvis tankene flyr avsted. Blir spennende å se hva som skjer. Siste innspurt :-)

Endelig sommer og samtale på sykehus i dag

I går kom plutselig sommeren. 17 mai var kald, 18 mai var det sol men likevel ikke sommer. I går da jeg gikk ut døra var det skikkelig sommertemperatur, brått snudde det om, endelig!

Gårsdagen brukte vi til å klargjøre litt til lillegutt kommer. Ryddet soverommet, gjorde rent og kastet en hel haug med ting vi ikke har brukt på evigheter. Vi var litt hos svigermor, og været var så varmt at M badet på terassen i en liten balje med lunkent vann. Hun storkoste seg! Satt selv i sola, og fikk skikkelig farge. Godt det før jeg skal inn på sykehuset, så jeg ikke er like blek som da jeg fikk snuppa.

I dag har jeg vært på sykehuset i samtale med overlegen på den gynekologiske avdelingen. Simen er på kurs, så mamma var med meg. På vei nedover hadde jeg vondt i magen og gruet meg skikkelig. Dette skulle være en vurdering for å se når de evt vil sette meg i gang. Det første han sa da vi kom inn var at jeg hadde opplevd det verste som kunne skje, å miste et barn. Da kom selvfølgelig tårene med en gang. Det var allerede en følsom og spent dag. Han forstod at jeg var oppriktig redd, og de skulle selvfølgelig ta hensyn til angsten min. Men jeg måtte også forstå at det var 99% sikkert at dette skulle gå bra. Jeg klarer nok uansett ikke se såpass klart fremover, at jeg ser oss med den lille gutten i armene. Jeg tør ikke stole på at det kommer til å skje. Jeg håper virkelig, men jeg tør ikke helt å tro på det. Jeg har fått dato for innleggelse, men jeg blir ikke igangsatt da. Det er til observasjon og overvåking, så vil det gå et par dager før de skal indusere. Da vil de prøve modningsakupunktur, modningstabletter, ballong (?) for å modne. Om det er modent nok vil jeg settes på riestimulerende. Om modningen blir mislykket, vil de ta et keisersnitt. Jeg satser på at det modnes greit slik at jeg slipper keisersnitt. Svangerskap etter en dødfødsel er vanskelig psykisk, men jeg er glad de tar hensyn til alle tankene mine. Jeg vil ikke fortelle for mye nå, men i løpet av neste uke er vi ihvertfall trebarnsforeldre!

M fikk denne sykkelen til jul av onkel og tante. I går var hun med i stallen, og der bor det en jente som er like gammel som M. De leker kjempegreit, og hun hadde en slik sykkel der. Fant ut av at vi måtte få frem M sin sykkel med en gang vi kom hjem, for hun synes det var så gøy. Dere skulle sett blikket på henne da jeg åpnet låvedørene og denne stod på innsiden. Det var både bursdag og julaften på en og samme dag! Så i dag har vi syklet, grillet pølser, syklet og spist is.

Et lite bildedryss

17 mai i Vennesla er flott! Vi har en liten rutine med å først ned til Vennesla for å se barnetoget, så kjører vi hjem til Øvrebø igjen for at Martine skal gå i tog med barnehagen sin. Etter det spiser vi is og kaker, mens vi treffer kjente og ukjente. I går var vi hjemme en liten tur etter det, jeg sovnet en halvtimes tid, søvnen er ikke akkurat helt på plass om nettene for tiden nå som jeg er så stor. Etter at jeg hadde fått sovet ut litt kjørte vi inn på grava til Mads Andre. Vi hadde plukket litt blomster til han, og så fikk han lys. Vi felte noen tårer, savnet er stort. Det er allerede vår andre 17-mai feiring uten gutten vår, istedenfor å feire sammen med han, så står vi og sørger ved graven hans. Graven til han som nå skulle vært vår ettåring. Det er ubeskrivelig vondt.

Vi kjørte ned til Vennesla igjen for å se folketoget sammen med både mamma og de, og svigers, etterfulgt av grilling og is-spising. Vi hadde en koselig dag. Her er noen av bildene. Sjekk gråtassen som Simen kjører, barnehagen satt i hengeren i toget :-)

Travel dag

I dag har det vært en travel dag. Først skulle jeg ha innskrivningssamtale på sykehuset, slik at de har all info klart til jeg kommer inn. Fikk også en rød klistermerkelapp på helsekortet, slik at alle jordmødrene som er innom meg ser at det er risikosvangerskap/risikofødsel og kan ha ekstra overvåkning. Det er betryggende at de tar hensyn til hva som har skjedd tidligere, og hvilke følelser jeg har. Etter sykehuset var jeg hos hesten, som jeg enda er hos hver dag, noe jeg tror han setter stor pris på. Etter hesten var jeg på besøk hos mi kusine, som har fått nesen sin knust stakkars. Hun skulle bare gi hesten en klem etter en god treningsøkt, han stokk og slo opp hodet slik at han traff henne mitt i nesa. Høres utrolig vondt ut, men håper hun kommer seg raskt.

Jeg kjenner nå at kroppen er sliten. Har jobbet fulltid og vel så det, gjennom hele svangerskapet, gått på skole, vært hos hesten hver dag og skal i tillegg fungere som mamma og husmor. Det har gått overraskende greit, jeg slutta å jobbe i forrige uke, skolen er så og si ferdig og jeg kjenner at det er godt å endelig slappe av litt. Gikk hjem etter kusinebesøk for å sove litt, og sov en god time før M skulle hentes i barnehagen.

Vi var bare hjemme og hentet Gråtass, for den skulle nemlig tilbake til barnehagen og pyntes av rosarussen (siste året i bhg) til i morgen. I tillegg til Gråtass med henger, skal bilen på bildet også brukes. Barna skal sitte i hengeren og bakpå bilen, med musikk på full guffe gjennom toget. Barnehagen vår er nok den kuleste som finnes! Vi var i barnehagen helt til syv, pyntet bilene, spiste pølse og is. Nå sitter jeg godt plantet i sofaen, og det har jeg planer om å gjøre resten av kvelden. Det blir en lang dag i morgen også. Og så jeg som har glemt å kjøpe flagg til M, er det mulig? Men jeg tror vi skal klare oss uten likevel.

Hva skal dere i morgen?

Just forgive

♥



"Baby daddy aint leaving no more,
Daddy you're lying, you always say that, you always say this is the last time.
But you aint leaving no more, daddy your mine.
She's piling boxes in front of the door, tryin' to block it.
Daddy please, daddy don't leave, daddy no - stop it."

Helga vår

Har hatt en kjempefin helg, med fin familie og gode venner. Fredag hadde vi taco hjemme, la oss tidlig og stod opp halv seks lørdag morgen for å reise med Danmarksbåten. Ida Martine gledet seg veldig, hun har aldri vært med ferja før. Vi fortalte henne at vi skulle først kjøre til byen og så kjøre inn i en kjempestor båt som det var plass til biler inni, butikker og masse folk. Av og til skulle jeg ønske jeg kunne se tankene hennes. I restauranten fikk vi plass ved vinduet, så hun ropte til oss mens hun stod der "Nå har de kasta tauene mamma! Nå reiser vi!" Vi koste oss med god frokost på vei ned, og en del handling. Vel fremme i Danmark ble det enda mer shopping, vi kjøpte seks par sko til rundt 1100 kroner. Det er virkelig kupp! Litt dødtid ble det, men vi koste oss masse likevel. Ida Martine sovet i bilen klokken seks, og vi lot henne sove til i ni tiden før vi vekket henne for å få i henne litt mat. Vi var hjemme halv ett på natten, og la oss alle 3 i samme seng. Kunne ikke hatt en bedre dag!

I dag sov vi helt til 10, tror alle hadde godt av å sove ut litt. Hadde en kjempegod frokost før meg og vesla tok turen til hestene. Der hjelper hun til med å møkke, feie og finne mat til hestene. Kjempe flink er hun. Tenkte jeg skulle få tak i sikkerhetsvest og hjelm til henne, slik at hun kan begynne å ri litt mer. Føler meg ikke helt trygg, og tør ikke slippe henne uten sikkerhetsvest og med en hjelm som er litt for stor. Tror det blir gøy for henne å klare seg litt mer på egenhånd, hun synes jo det er kjempegøy når hun får lov til å ri :-)

Vakre jenta vår.

Fineste Jonasen som betrakter sjøen.

En som er en smule lei av alle bildene jeg knipser?

Godjenta.

Det vakreste som finnes.
Når hun sover, så er hun prikklik sin lillebror Mads Andre.
Samme øyne, samme nese, samme kinnbein, og den samme fine munnen
som de begge har fra sin fine pappa. ♥

Fine GB og Leander!
Takk for en kjempefin tur ♥

Går på nåler

Det er igrunnen litt vanskelig for meg å beskrive, men jeg prøver.

I går morges våknet jeg i halv åtte tiden, det pleier å være stille i magen i den tiden, for han pleier å være våken litt tidligere, sånn i halv syv tiden. Så blir det masse aktivitet når klokken nærmer seg halv ti-ti. Så jeg satt og spiste frokost sammen med Martine, drakk et glass med kald melk men ingen bevegelser. Gikk på skolen, satt stille i nesten to timer uten å kjenne noe. Drakk kaldt vann, begynte å dytte i magen - ingen respons. Tankene begynner å surre ganske fort da. Hva vi gjør om vi mister igjen, hvordan gjør vi det med gravplass, gravstein, tør vi prøve å få en til etterpå? Skal ikke Ida Martine få søsken? Skal jeg ringe sykehuset? Kanskje jeg rekker å komme ned til at de kan ta et hastesnitt og redde han? Så prøver jeg så inderlig hardt å la fornuften komme til overflaten og si "det er ikke noe galt, slapp av, det skjer ikke igjen", men redselen overdøver det. Gikk fortsatt et par timer før jeg kjente litt forsiktige bevegelser og hikking. Puh, det er liv! Selvfølgelig er det liv. Dagen kjentes litt spesiell fra før også, det var tross alt ett år siden termindatoen.

Det er akkurat som om jeg går og venter på at det skal skje nå. Jeg er snart like langt som jeg var da vi mistet Mads Andre, og tenker at det kommer til å skje igjen på samme tidspunkt. Det er vel neste helg, og jeg gruer meg så, selv om jeg vet at det egentlig ikke kommer til å skje noe. Kommer til å ligge stille hele dagen og bare kjenne etter liv, evt legge meg inn til ctg, hehe. Vi hadde jo ingen anelse om at noe galt skulle skje sist, han var jo helt frisk, ultralydene så fine ut og ingenting tydet på at noe var galt. Det er ingenting som tyder på at noe er galt nå heller. Det er som om lynet slår ned fra klar himmel, og jeg vet at det desverre kan slå ned to ganger på samme sted. Prøver å bite tennene sammen, holde ut de siste to ukene nå. Vi er snart i mål, la det gå bra! To uker!

Storesøster, igjen

Iblant må jeg bare få ut noe.. som i dag

Jeg forsøker så inderlig å sette meg inn i tankene hennes. Hun blir fortalt at hun er storesøster, og at hun har en lillebror. Hver gang jeg sier "for en flink storesøster du er", hvis hun har vært med på graven og stelt, så spør hun "er jeg en storesøster?" Spørsmålene er mange og vanskelige. "Hvor er lillebror egentlig? Kan han komme til oss? Kan vi komme til han?" Savnet hennes etter lillebror er tydelig, og sårt. Hun ser andre som har en lillebror eller lillesøster, og jeg kan se at hun tenker. Hun står stille, ser på den vesle lillebroren eller lillesøsteren og tårene mine presser. Hun skulle også hatt en lillebror som hun skulle fått vise frem, som hun kunne leke med og få passe på. Hun forstår vel ikke hvorfor hun ikke fikk det likevel. Og nå blir hun fortalt at hun igjen skal få en lillebror. Jeg har våget å love henne at han skal få komme hjem til oss, han skal ikke til himmelen, og hun skal få lov til å leke med han og hjelpe mamma med å bytte bleie på han.

Hun hjelper til med å brette klærne hans, sitter i vuggen og lurer på når den nye lillebroren hennes skal komme. Øynene hennes stråler når noen spør om hun skal bli storesøster. Hun sier "nå er det snart sommer mamma, da skal babyen komme ut."

Noen ganger slår redselen meg. Herregud, tenk om vi mister igjen. Av og til kjennes det ut som om det skal skje når som helst, jeg er snart der jeg var da vi  mistet Mads Andre - så da mister vi igjen på samme tidspunkt. Det hadde ødelagt henne. Det er så urettferdig at hun skulle få et så nært møte med døden, 2 år gammel. TO år. Trolig vil hun bære preg av det senere, redselen for å miste de rundt seg. Det er så urettferdig at livet hennes skulle bli snudd så på hodet. Det holdt med oss liksom. Jeg er jo mamman hennes, jeg skal jo beskytte henne mot alt, og det har jeg ikke klart. Jeg tenker at det er min feil, jeg har mislyktes som mor på to punkter. Jeg har ikke klart å beskytte henne mot det som er vondest i livet, døden. Og jeg sviktet i svangerskapet, et barn døde i min kropp. Innerst inne, vet jeg jo at det ikke var noe jeg kunne gjort, men likevel, et snev av skyldfølelse vil nok alltid være der.

Jeg har nok aldri vært en spesielt kristelig og troende person, men etter at vi mistet Mads Andre ble troen sterkere. Ironisk nok. Men jeg må vite at han er der et sted, at han har det godt og at vi skal møtes igjen. Det hjelper. Likevel har jeg vært sint på Gud i over et år nå. Da vi var i kirken for første gang på et år, i konfirmasjon nå på søndag kjente jeg at jeg var ordentlig sint på Gud. Jeg husker spesielt da presten sa at Gud hadde en plan for alles fremtid og at han skulle passe på. Hva var planen for oss? Hva var planen for Ida Martine? Skal det liksom komme noe godt utav dette? Spørsmål jeg aldri vil få svar på.

Hvor er rettferdigheten?

En ny venn

Simen har blitt 1/3 medeier i en hund, en utrolig søt støver som heter Matti. Ida Martine har gledet seg i dagesvis til å treffe hunden "sin", og i kveld har vi hatt et lite besøk av han. Er han ikke bare søtest?

Vinnerne er trukket!

Vinnerene av konkurransen fra Lensway.no er trukket, det ble en tilfeldig og rettferdig trekning ved hjelp av random.org. Så kjære deltakere, følg med på mailen deres de nærmeste dagene. Dere får en mail av meg nå, og en mail fra Lensway's kontaktperson som vil sende dere en kode.

Tusen takk for at så mange deltok.

RayBan brillene mine fra Lensway!

Et magebilde 34+5

Er jo nesten 35 uker på vei, og tenkte det var på tide med et magebilde. Tatt i dag.

Et nytt lite oppussingsprosjekt

I går var vi og hentet ei nydelig vugge, som trengte et par strøk med maling før den kunne tas i bruk. Siden jeg elsker å styre med slike ting, var jeg i gang så fort den var i hus. Vuggen var brun og litt nedslitt, så jeg pusset den kjapt og grunnet den. I dag har jeg malt den to strøk med hvit bengalakk, 90 blank. Da passer den til resten av møblene i stua. Den må nok ha ett strøk til før den er ferdig, og så skal den bare luftes og tørkes godt før lillegutt kan ligge i den.

Åh, jeg ser for meg den nydelige lille gutten vår ligge så fredfullt oppi denne. Nå gleder jeg meg veldig, og teller ned for fullt. Føler faktisk at jeg begynner å få litt dårlig tid, det er jo bare et par-tre uker igjen!

Me & I

For et par år siden hadde jeg et Me & I party hjemme, det kom ei koselig frøken med masse klær i størrelse nyfødt til voksen, som hun hang opp på et stativ og snakket litt forskjellig om klærne. Det er en svensk motebedrift som produserer og selger klær som er produsert på en ansvarsfull måte, med unik design og høy kvalitet.

For en liten stund siden fikk jeg mail av noen fra Me & I som ville sende et plagg slik at vi kunne prøve det litt, og skrive om det. Først kan jeg bare si det at de plaggene jeg kjøpte den gangen jeg hadde party hjemme har jeg vært kjempefornøyd med, tåler mye slitasje, fine farger vask etter vask, og denne kjolen er jeg like fornøyd med. Martine er kjempesøt i den, og det er ekstra gøy å se på løvene og klovnene! Designene er kjempekule

bilde lånt fra me&i.no

Skal du handle barneklær, så er det absolutt verdt å legge i noen kroner ekstra mot at tøyet holder lengre, spesielt når barna er aktive og sliter litt klær ved å krabbe/være i barnehage.

HER kan du booke et treff hjemme hos deg!

Tanker

Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette innlegget, eller hvor det vil føre meg hen, men akkurat i kveld har jeg en del på hjertet, mange tanker som surrer rundt og da er det godt å ha et sted å skrive det ned. Når noen rundt meg har det vanskelig, så går tankene. Mange av dere skjønner nok hva jeg mener. Når noen man er skikkelig glad i, ikke har det noe lett, og man skulle ønske man kunne gjøre hva som helst for å gjøre det greit igjen. Men hva?

Jeg tenker ofte tilbake til barndommen, ungdomstiden og hvordan livet har forandret seg i løpet av årene. Barndommen som var så enkel, ingen bekymringer, jeg løp rundt i nabolaget og lekte med de andre, syklet overalt og hadde det helt topp. Så blir jeg 12-13, livet forandrer seg, vi leker ikke lengre, vi går sammen, vi begynner å vise interesse for gutter, vi er jenter og vi er utspekulerte. Det begynner smått å bli vanskelig, både ute og hjemme. Det går et par år og man er 13-14-15, i dag ser jeg på den alderen som svært lav, nesten som et barn, men det er jo søren ikke lenge siden jeg var der selv, og det var sprøtt. Jeg gjorde ting mamma ikke ville vært stolt av, ting jeg ikke er stolt av i dag, ting jeg hadde gitt Martine husarrest for i månedsvis, kanskje helt til hun ble 18. Jeg trodde livet var på sitt vanskeligste, ja kanskje det var det, i dag virker slike problemer latterlige, men i den alderen er man ikke så sterk. Man kan ikke takle alt.(What doesn't kill you makes you stronger). Jeg husker så godt, noen ganger ville jeg bare forsvinne fra kloden. Jenter er jenter, det er drama, hvem som ikke passer inn, hvem som passer inn, hvem som får gå sammen med hvem, hvilke gutter som tilhører hvem, kleskoder. Ja, jenter er onde. Jeg var kanskje ikke noe bedre selv, men jeg gjorde alt for å passe inn. Det var så viktig å passe inn.

Årene går, ting blir stadig litt lettere og problemene mindre, heldigvis. Man kommer seg helskinnet gjennom ungdomsskolen, kanskje de mest dramatiske årene. Man skal inn på videregående, og plutselig passe inn på nytt. Man er litt spent for hvordan reglene er nå. Det går lettere, man kommer litt lettere i gang, skolen og skolearbeidet blir litt viktigere, man treffer nye mennesker og det hele blir litt lettere. Det er ikke det intense dramaet. Man vokser stadig, og det blir faktisk lettere med alderen. Er det all styrken man samler opp på veien etter det man går gjennom?

For min del, så ble jeg tidlig voksen. Jeg ble gravid like etter videregående, allerede som 19 åring. Jeg hadde møtt mannen i mitt liv, blitt gravid, og litt etter litt gled man ut av ryktespredning og drama. Disse tingene var ikke viktige lengre, ikke spennende. Livet dreide seg nå om å være mamma, være best mulig forbilde for barnet sitt. Vi sliter i forholdet til å begynne med, men kommer sterkere tilbake, holder sammen og blir sterkere sammen. Det går et år etter vi har fått første barn, vi føler vi er kommet ganske langt i livet og ønsker ett til. Historien kjenner dere, jeg går til uke 37 og mister. Vi går gjennom dødfødsel, tapet, sorgen. Vi er sterkere enn vi tror. Vi tåler mer enn vi tror. Det er uten tvil det verste noen av oss har vært gjennom, men all den styrken man har samlet opp gjennom årene kommer godt med. Den styrken er så viktig, det holder en oppe. Styrke, håp, mot, kjærlighet og takknemlighet har holdt meg gående det siste året. Styrken som jeg har samlet gjennom årene, håpet om at rettferdighet finnes, håp om å få et levende barn igjen, mot til å gå gjennom en graviditet etter dødfødsel, kjærlighet fra Simen, Ida Martine og resten av familien, og ikke minst, takknemlighet over den jeg er, den styrken jeg har fått gjennom det livet jeg har hatt, takknemlighet over livet jeg har og de personene jeg har i livet mitt.

Som sagt, så vet jeg ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men det er godt å få ned noen tanker iblant. Det er så rart hvordan livet utvikler seg, hvor fort det går, hva man opplever. Ta vare på livet, nyt det, vær takknemlig, du får det aldri tilbake.

Spennende pakke

Yeey, jeg hadde nesten glemt at pakken med briller fra Lensway var på vei til meg, så det var gøy å se at de lå i postkassen i dag. Synes det gikk ganske fort fra jeg bestilte egentlig, og brillene passet perfekt. Akkurat slik jeg hadde sett dem for meg.

Å bestille briller fra Lensway var veldig enkelt, du kan velge mellom billige linser og dyrere designerbriller. De selger også linser og solbriller. Lensway har som mål at kundene raskt og enkelt kan få riktige kontaktlinser, briller og solbriller til en rimelig pris.

Her er direktelink til brillene jeg har valgt ut.

Ikke glem at du kan vinne et par briller fra Lensway,

klikk HER for å delta i konkurransen. Vinnerne trekkes om noen få dager!

Hva synes du om brillene?

Kunne du tenke deg å bestille briller på nett?

En finfin helg

Har hatt en kjempefin helg, den har gått til stallarbeid og flytting av hest, igjen. Men nå har jeg fått begge hestene samlet på en stall, så det blir mye lettere for meg. Kan liksom ikke først gå i den ene stallen, ungene ut av bilen, gjøre det jeg skal der, ungene inn i bilen, kjøre videre til neste, ungene ut igjen. Nei det blir for stress. Plusset med den nye stallen er at vi er nesten bare familie der, så det kommer til å bli koselig! Stallen hjemme er nok ikke ferdig før høsten neste år, det er et kjempestort bygg, vi skal gjøre alt selv og ikke låne noenting, så det tar litt tid, men jeg syns vi har kommet langt allerede. Skal få tatt noen bilder en dag og vise dere.

Martine har vært med meg i helga, fra tidlig morgen til sent på kveld med stallarbeidet. I den nye stallen har hun fått seg en lekevenninne som er like gammel, de har hatt det kjempegøy. Og i går kveld klokken åtte, var meg og Simen + noen til, på PULS konsert i Kilden - Kristiansand. En kjempe opplevelse!

Martine har blitt asfaltkjører :-)

Eller bare fars hjelper. Han hadde hentet spon til oss i denne, og Martine hjalp til med å tippe det på plass. Hun er akkurat som meg da jeg  var liten, stortrivdes i lastebil. Omtrent oppvokst i en lastebil. Med Far på lange turer. Sjokk at jeg fant meg en lastebilsjåfør selv, haha. Da jeg traff Simen kjørte han lastebil. Nå gjør han andre ting.

Ha en fin dag!

Noe alle gravide må ha

For litt siden skrev jeg at jeg fikk en pakke med TomTom produkter fra Green Spirit. Jeg har fått prøvd ut fot- og beingelen, og tenkte jeg måtte dele dette med dere.

Den er helt utrolig. Skulle ønske jeg hadde prøvd denne tidligere. Første kvelden jeg smurte beina med den ble jeg helt overrasket. Beina mine som var varme og hovne etter en travel hverdag, ble kalde og det kjentes bare ut som om de forsvant - jeg gikk på skyer. La meg i senga og nøt følelsen! Har brukt den godt etter travle dager, etter jobb, og når jeg skal slappe av. En kveld jeg hadde veldig vondt i korsryggen brukte jeg den der også, og det kjentes ut som om den også forsvant. Smertene ble bare borte, og jeg kunne sovne godt. Den står på nattbordet, og den blir godt brukt!

Denne anbefaler jeg alle gravide å prøve, og det sier jeg ikke bare fordi jeg har fått den sponset, men den er virkelig fantastisk. Den inneholder bare gode ingredienser, så du trenger ikke bekymre deg for parabemer, mineraloljer og andre skumle ingredienser. Den er helt trygg!

Uke 33+2

Tiden flyr, det nærmer seg 34. uke, og det er kanskje bare en måned igjen!

Fosteret ser nå ut som et lite, nyfødt barn. Vekten er omtrent som en stor melpose.
Kanskje barnet ditt sparker kraftig, så kraftig at det gjør litt vondt? Her er det store individuelle forskjeller. Det kan også flergangsfødende bekrefte. Det er stor forskjell på hvordan fostre beveger seg.
Din blodmengde har økt voldsomt for å gi fosteret, livmoren og morkake det det trenger av oksygen og næring. -Mammanett.no

♥ Termin: 14 juni 2012
♥ På vei: 33+2
♥ Kjønn: Gutt
♥ Navn:  Ikke helt bestemt oss, men har et par vi tenker på.
♥ Aktivitet innenfra: Ja mye. Sparkene er så harde at det gjør vondt av og til.
♥ Utålmodig: Nja. Er liksom så langt nå, og tenker av og til "nå må du komme før du dør". Det er vanskelig, for jeg vil han skal være der lengst mulig siden det er det beste, men likevel vet jeg at han kan overleve hvis jeg føder nå. Er mye redd for at noe skal skje, at vi skal miste enda en skatt.
♥ Barnerom ferdig: Vi skal ikke ha barnerom enda.
♥ Innkjøp til babyen: Tror vi har det meste på plass.
♥ Strekkmerker: Bare fra Martine. Tror ikke jeg har fått noen nye enda.
♥ Plager: Har bekkenløsning, men den er bedre enn i de to siste svangerskapene. Halsbrann, mye kynnere.
♥ Matkikk: Nei, ikke noe spesielt. Men jeg må kjenne på gummilukt!
♥ Om fødselen: Jeg skal settes i gang før termin. Har også fått en dato i mai jeg skal inn å snakke med gynekologene, de skal vurdere om de vil sette i gang da, eller om jeg skal komme inn sånn ca annenhver dag en ukes tid til, og prøve å la det nærme seg uke 39 før jeg settes i gang. Er veldig usikker selv enda.
♥ Tungt? Ja.
♥ Aktivitet: Prøver så godt jeg kan, men får så mye kynnere. Er ihvertfall hos hesten hver dag.
♥ Søvn: Begynner å bli mindre søvn. Det merkes om morgenen at jeg har sovet dårlig.
♥ Humør: Det svinger. Tar nok litt for lett til tårene, men er stort sett glad.
♥ Neste kontroll:  Vært på ultralyd i dag, kontroll hos jordmor til mandag.

Vinn briller fra Lensway

Dette er nesten for godt til å være sant, jeg skal trekke FEM sinnsykt heldige lesere som skal få lov til å bestille et par med briller fra LensWay. Jeg har selv fått lov til å bestille mitt eget par, og jeg sendte inn bestillingen for en halvtime siden. Man får en kode og en link, så er det bare å velge å vrake. Utrolig lett å bestille. Og FEM av dere skal få lov til å bestille et par selv!

På LensWay kan du faktisk spare opptil 70% på brillekjøp, i forhold til i en optikerforretning. Utvalget er stort, du kan velge mellom billige briller og dyrere briller.

Disse venter jeg nå på, og gleder meg veldig til de kommer.
Når jeg har -2,75 på begge øynene, er det veldig greit med briller når den lille kommer, da blir det opp om natten for å amme/skifte bleier, og jeg kan ikke styre med å ta på meg linser hver gang. Dette kommer til å bli helt topp! Gleder meg.

For at du skal vinne et par med briller må du legge igjen en kommentar i dette innlegget, jeg trenger mailadressen din slik at LensWay kan kontakte deg etterpå.
Sjekk gjerne ut nettbutikken og se det store utvalget av briller og solbriller.
Og her kan du like facebooksiden til LensWay.

Lykke til!

Sanne ord ♥